10.aug.2011
- 10.aug.2011 kl.18:46 i The time of my life 11/12!
- Én kommentar
- 10.aug.2011 kl.18:46 i The time of my life 11/12!
- Én kommentar
- Permalenke
- Tips en venn
10.aug.2011
03.jul.2011
23.mai.2011
23.mai.2011
23.mai.2011
23.mai.2011
22.mai.2011
22.mai.2011
22.mai.2011
22.mai.2011
22.mai.2011
22.mai.2011
22.mai.2011
22.mai.2011
22.mai.2011
link til ny blogg
Jeg kommer fra nå av til å blogge på blogger istedenfor blogg.no. Adressen er www.hannahchristinee.blogspot.com. Håper de fleste av leserne mine vil fortsette å lese! Har ikke vært borti en mer problematisk plattform enn blogg.no, makan ..
Trykk her for å komme til min nye blogg, og trykk her for å følge meg på bloglovin : )
bytter plattform
Helt siden jeg begynte å bruke blogg.no, har det bare vært tull. Når jeg var i USA i sommer, måtte jeg skrive inn en kode for å kunne kommentere, poste, legge ut bilder, osv. Det ble utrolig slitsomt i lengden, og jeg valgte til slutt å droppe bloggingen pga. det. Det tok også evig lang tid å laste opp bilder når bildeopplasteren i det hele tatt funket Bildene mine blir også alltid rare, og det er umulig å fikse designet mitt fordi de fleste koder ikke fungerer. Så jeg har derfor bestemt meg for å bytte plattform til blogspot. Legger ut link så snart jeg er ferdig med designet, og jeg har fått lagt over store deler av denne bloggen.
FARVEL FUCKINGS BLOGG.NO, kommer ikke til å savne deg!!!!
hello world
WOW, TUSEN TAKK TIL ALLE NYE LESERE! Tittet på statistikken min akkurat, og det begynner jo nesten å ta litt av :) Jeg klager ikke!!
Dakota Fanning - Cherry Bomb
Legendarisk.
fuck blogg.no
FAEN Å SUR JEG ER NÅ!!!!(den derre strek over teksten tingen funker jo heller ikke.. skjønner ikke at jeg gidder en gang....)
TUSEN TAKK FOR AT DERE SLETTA INNLEGGENE JEG JOBBA HARDT MED PÅ SKOLEN I DAG, OG ALLE ANDRE OPPDATERINGER. FML, ZERIØZT......
i feel the sun creepin' up like tik tok
Rydde, rydde, og enda mer rydding..
Åja, jeg har lekser og ja.. SKOLE<3
NOTAT TIL MEG SELV: Heretter skal jeg ikke ha med lommeboka på skolen.
søker lykken med mac
Helt seriøst, folkens, jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte meg uten Mac før. Jeg elsker den!
Er jeg ikke pen?
Om noen lurer, nei, jeg har ikke fritids. Jeg bare venter på at iMovie skal funke...
saying aaayo
var jo akkurat sommer, så jeg og noen venner bestemte oss for å starte grill sesongen i helga, 3 måneder på etterskudd.
4th of july night + happy birthday
4.juli. Det begynte å bli sent, og sola var på vei ned, så vi fant ut at vi måtte komme oss ut av nasjonalparken, og heller starte reisen mot et sted å bo. Vi havnet i Jackson, Wyoming, hvor forøvrig handlingen i True Blood er satt, hvor vi fikk det fineste hotellrommet jeg noen ganga har sove på. Eller, det i Seattle var finere da, men fortsatt! Helt insane fint, og hvis vi faktisk skulle ha blitt i Jakson en liten stund, hadde det kanskje funket for oss. Jeg har en film fra 4th of july fyrverkeriet, men tenker jeg dropper å legge den ut. Litt mer spektakulært enn nyttårsaften i Norge, men fortsatt, det er fyrverkeri. Jeg har skrevet en del om Jackson og alle soldatene som har gått med de siste 50 årene der, om noen er interesserte, så ligger det i juli-arkivet.
Ja, det var alle bildene som ble tatt i Jackson. Vi gikk ut og spiste, og sa at det var bursdagen min(hadde jo tross alt bursdag i Norge da), men pågrunn av mye stress, fikk jeg ingen bursdagskake!!!! Neida, det gikk så bra, så :-) Jackson var også pretty old-fashion, skikkelig cowboy by. Jeg hadde forresten fortsatt et helt sykt jetlag, så jeg var grisetrøtt hver eneste kveld fram til vi kom til Las Vegas. Just for your information..
5. juli. Bursdagen min var snart over hjemme i Norge, men i USA hadde den såvidt begynt! Jeg husker jeg syns det var ganske spesielt når Siv plutselig utbryter klokken 16:00 den 4. juli; "GRATULERER MED DAGEN, HANNAH!". Men utrolig gøy var det!
Vi dro ganske tidlig fra Jackson, og var fremme i Salt Lake City, Utah rundt klokken 13:00. I Salt Lake City ventet 40 varmegrader oss, og det var ikke vanskelig å merke at vi begynte å nærme oss ørken-delen av USA. Salt Lake er vel den reneste og peneste byen i hele USA, nesten så jeg tørr å påstå det. Man kunne ikke finne spor av verken søppel eller tyggis, og politiet var ikke å se. Jeg trivdes egentlig utrolig godt i Salt Lake City og varmen, men selvfølgelig hører store deler av byen og egentlig hele staten Utah til mormoner religionen. Sier bare stakkars barn som bli hjernevasket noe så sykt av den religionen, syns nesten den religionen er verre enn katolisismen. Vi gikk ut på en italiensk restaurant, og der fikk jeg bursdags kake! Det var faktisk ikke lov til å ta bilder inne i restauranten, så derfor er vi bildeløse fra akkurat det.
Vi stoppet ved en lekeplass, og jeg og broren min på 21 år, måtte selvfølgelig gå ut og leke! Hører jo med det når man er så "unge" som oss..
Haha, jeg sklei nedover sklia, så stoppet jeg midt i fordi jeg var altfor stor for hullet og svingen. Fail..
SALT LAKE CITY:
Så dro vi ut til en sjø/innsjø som heter Salt Lake for å se på solnedgangen.
jeg har gått på en aktiv vulkan
4. juli. Så kom dagen. Nasjonaldagen til amerikanerene var her, og derfor heiv vi oss rundt og dro til Yellowstone National Park. Amerikanerene besøker ikke slike steder på selveste nasjonaldagen, derfor tenkte vi at det ville bli mindre trafikk. Men istedenfor, samlet ALLE indiere, kinesere, vietnamesere, canadere og andre turister fra overalt seg der! Så vi koste på masse mennesker den dagen <3 Neida, men over til det litt mer seriøse. Yellowstone er en av verdens største aktive vulkaner, og ligger i 3 stater i USA, Idaho, Montana, og Wyoming. Vi dro inn i Wyoming, hvor det klart er størst, og mest populært. Jeg vil også tørre å påstå at du får mye mer ut av visitet om du drar til Wyoming. Anyway, Yellowstone er faktisk verdens første nasjonalpark, og det jeg møtte, var ikke hva jeg hadde forventet. Da jeg søkte opp yellowstone på google før avreisen til USA, var dette jeg fant:
Jada mamma og pappa, vi skal dra oss ut i ingenmannsland for å se på en ELV! JAAA! Nå slo dere virkelig på stortromma.
Men som skrevet, så var det noe helt annet som ventet.
Yellowstone anbefales på det sterkeste, men ta med deg en neseklype om du kan, for det lukter helt forferdelig der.
washington, idaho, montana
3.juli. Ferden gikk videre fra Washington til Idaho. Idaho var over på et blunk, og plutselig var vi ved grensen mellom Idaho og Montana. Her måtte vi nesten ta litt bilder!
Var innom en by som var en av de rikeste byene i USA på 1800-tallet pga. gruvedrift. Gruvene ble nedlagt, byen ble fattig, og det så vi tydelige spor av da vi kjørte igjennom. Utrolig mye som ikke er blitt pusset opp, og store deler av byen er nedlagt.
Vi besøkte verdens beste cafè/restaurant/burgersjappe(not sure what it was)! De hadde verdens beste milkshake, burger, pomfri(aner ikke hvordan det skrives), kylling, osv. Selv om alt sikkert var altfor usunt, så var det verdt det. Ettersom det var 3. juli, var det en del fyrverkeri som ble skutt opp rundt oss konstant. Dessuten, vi fikk se den litt mer gale siden av amerika. Amerikanerne er ikke like gode i hode alltid de heller!
Var innom en by som var en av de rikeste byene i USA på 1800-tallet pga. gruvedrift. Gruvene ble nedlagt, byen ble fattig, og det så vi tydelige spor av da vi kjørte igjennom. Utrolig mye som ikke er blitt pusset opp, og store deler av byen er nedlagt.
Her spiste vi verdens beste frityr-stekte mat! Noen som hadde trodd det?
foto:// privat
Så ble klokken igjen 16:00, og vi bestemte oss for å overnatte i byen Livingston i Montana. Montana er preget av gammeldags stil. Byene er veldig "old-fashion", og man blir ganske så fasinert over det. Jeg fikk ikke tatt så mye bilder av selve byen, så derfor legger jeg ut google bilder, YEAH!
foto:// google
For spesielt interesserte, er det bare å søke opp Livingston, Montana på google, så er det flere bilder der. Det nederste bilde, er stadion jeg brukte mest tid på i mitt opphold i Livingston.
Jeg trivdes utrolig godt i Livingston. Alt var veldig country-ish, og menneskene der var utrolig hyggelige og imøtekommende. Vi rakk ikke å kjøre lenge før vi skjønte at alle menneskene som bodde i Livingston street, kjørte ut av byen. Vi fulgte etter, og havnet ute ved en rodeo-bane. Ettersom det var 3. juli, dagen før den store dagen, var det feiring i form av rodeo show der. De hadde gjort det både 1. og 2. juli også, slik at de kunne drikke mest mulig øl. Haha, litt små tragisk, men. Rodeo var AWESOME! Helt syk opplevelse, utrolig morsomt å ha vært der og sett på. Skjønte ikke så mye av det, men lærte meg bittelitt. Livingston sitter et eller annet sted inni meg, og jeg skal lett tilbake dit.
Bildeopplasteren funker ikke, men det er masse bilder fra da jeg skrev innlegget, altså her.
gleder jeg meg til å bli glemt?
Vel, både ja og nei. Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg bedant meg på andre siden av jordkloden, på et halvveis ukjent sted, hvor jeg ikke kjenner en eneste sjel. Jeg skulle ønske at jeg kunne utforsket en ny kultur, lært meg et nytt språk og best av alt, knyttet nye bånd til ukjente mennesker. Akkurat nå skulle jeg bare ønske at jeg var et sted der ingen visste hvem jeg var..
Men jeg vil ikke bli helt glemt da, bare litt.
byebye, Seattle
1. juli. Dagen gikk egentlig ut på akkurat det samme som dagen før: bli kjent, sjekke ut downtown, kjøre litt rundt, shopping, osv. Det man normalt gjør i en storby. Jeg ble bare mer og mer forelsket i Seattle, og enda mer forelsket i hotellet vårt. Service på toppnivå, giga hotellrom og helt psycho store senger. Seriøst. Er man i Amerika, så er man i Amerika. Vi besteme oss så for å dra til Bellevue, nabobyen til downtown Seattle, men som fortsatt ligger i Seattle-området. Vanskelig det der. Bellevue var egentlig utrolig kult, kjempe fin by med hyggelige mennesker, og litt over middels standard. Men nå bor faktisk Bill Gates, den ene Starbucks sjefen og mange andre rike mennesker i Belevue, så litt høy standard må det jo være! Vi dro så på en AWESOME outlet utenfor Seattle og svei av altfor masse penger, før det bar på en ny turtil Subway, og jeg kan vel si at jeg tok på den amerikanske livsstilen. Er man i Amerika, så er man i Amerika!
2. juli. Jeg hadde fortsatt jetlag, og det å stå opp klokken 06:00 var null stress for meg. Klokken 08:00 så jeg downtown Seattle forsvinne bak meg. Klokken 17:00 var vi like ved grensen til Idaho, og la inn på et motell. Motell ble en engangsløsning, hotell er så billig der uansett, og standaren er såpass høy. Når man reiser så mye, vil man gjerne sove i en god seng om natten. Vi dro på Walmart, og stakk innom Subway på vei ut! Haha, hva ellers.. Walmart er det mest geniale jeg har vært borti. Igjen, you gotta love America!
Hey there, beautiful!
Savner Starbucks, hvorfor har vi ikke det i Norge?
Glans bilde! :-) næt
Her valgte vi liten bus til en forandring..
sleepless in Seattle
.. ikke helt for meg. 29. juni. Jeg husker tankene i hodet mitt idet vi gikk ut av hotellet på kvelden, og gatene i downtown Seattle lå foran meg. Mens jeg vandret langs gatene med familien min, var hodet mitt et eneste stort kaos. Jeg var for det første utrolig sliten, ettersom at jeg hadde vært oppe i 36 timer, Seattle ligger tross alt 9 timer bak Norge. Men det ble også et stort kaos fordi jeg ikke skjønte at jeg virkelig var i USA. Ferien jeg hadde gledet meg til i snart 2 år, og nå var jeg der. Det var egentlig helt sykt for meg. Det mest spesielle var å høre folk prate real american-english. Følelesene rundt det er helt uberskrivelig, er litt sånn "må oppleves for å skjønne det selv"-følelse. Jeg husker siste dagen i USA. Først da skjønte jeg at jeg faktisk var der! Det sier litt..
Den første kvelden ble kort. Vi dro på en restaurant nær hotellet, og jeg var like ved å slokne hvert minutt. Det var allerede da jeg fikk min første, store overraskelse. Vi satt på restauranten, så kommer kelneren bort til oss, og sier: "Hey guys, how you all doing?". Totalt stillhet.. "Ehm, okay. Well, any drinks?". Utover kvelden forklarte vi henne at vi var fra Norge, og var ikke vandt med slikk vennlighet. Vi fikk også forklart at vi landet for 3 timer siden, og at alle var helt utslitte pga. jetlaget. Det endte med at hele stabben ble nysgjerrige, og vi ble behandlet som konger og dronninger hele gjengen. You gotta love America!
30. juni. Jeg tittet på klokken i det jeg bestemte meg for å sove, og da den viste 21:30, bestemte jeg meg enkelt og greit for å blie oppe ihvertfall en time til. Jeg pinte meg igjennom en time på facebook, før jeg sluknet halv elleve. Da jeg våknet, tenkte jeg at det snart var frokost, så det var greit å stå opp. Neida, klokken var fem på fem om morgenen .. Det at JEG, Hannah Berggren, våknet opp av meg selv, klokken 04:55 om morgenen, er historisk. Tror aldri det har skjedd før. Et par timer senere, brakk jeg meg over hotellets frokost. Sukker, sukker og enda mer sukker. Nei takk, la oss heller gå på Starbucks!
Den første dagen ble brukt på Pike Place, et farmers market som ligger like ved havnen. En syk syk opplevelse jeg sent vil glemme. Det ble selvfølgelig brukt litt penger og da. Abercrombie & Fitch, Hollister, Urban Outfitters <3 Jeg var allerede frelst, og alt som var hjemme var totalt glemt. Stygt og si det, men jeg levde ut lykkerusen i min egen, lille boble. Jeg hadde det så fantastisk, og tanken på at jeg hadde en hel måned igjen her, var nesten uverskrivelig. Jeg var faktisk lykkelig.
Grisen fra farmers market. Grisen skal vist være spesiell, men fikk aldri med meg hvorfor.
Lake Washington.
Vi var innom Fisherman's Warf, før vi dro på shopping. Jetlaget var fortsatt til å merke, så vi dro hjem ganske tidlig. Jeg og broren min var på Subway for første gang, og dere kan tro det falt i smak. Dessuten kosta det 1$ for 1,5L med brus/juice, whatever you wanted. Igjen, You gotta love America!
the beginning
Jeg vet ikke hvor lenge jeg hadde snakket om USA til alle vennene mine, men jeg vet at de fleste var ganske lei av å høre på meg. Jeg fikk billettene rundt juletider, og i det sekundet jeg fikk billett-dokumentet i hånda, begynte nedtellingen. Jeg skulle virkelig til USA, det landet man ikke tror eksisterer, men hører så mye om. Jeg hadde det ihvertfall slik. Klarte ikke helt å tro på at det var der. Ventetiden gikk ufattelig fort, og plutselig var dagen her. Dagen hvor jeg skulle ut av Norge, Europa, og egentlig hele denne siden av jordkloden. Nå skulle jeg krysse atlanterhavet, og lande på andre siden av jorden.
På Gardermoen.
Family love.
The American lifestyle, bare på Gardermoen.
Vi gjorde det som man normalt gjør på flyplasser, og plutselig ble klokken 14:00. Vi boardet flyet, og før jeg visste ordet av det, befant vi oss ventene på Kefflavik, flyplassen på Island. Allerede nå fløy vi bakover i tid, om jeg kan si det sånn? Flyturen over til USA var grusomt lang. Tiden gikk sakte, og jeg klarte enkelt og greit ikke å sove. Kjente allerede sommerfuglene i magen, og jeg klarte ikke å tro på at jeg skulle til USA. Fælt å lage så mye oppstyr rundt det, men jeg syns ihvertfall det er kjempe stort. Vi ble kjent med en som heter Sondre på flyet, og plutselig sier pappa: "Der er Mount Rainier". Vi var endelig framme, og før jeg visste ordet av det, hadde vi hentet bagasjen, leiebilen og vi var på vei ut på de amerikanske veiene. Det første som slo meg var egentlig hvor stort alt var. Ble litt sånn "Woow, hvordan får de plass til alt dette?" Og biler. Det var så sykt mange biler OVERALT. For ikke å snakke om truck's. Hvorfor har vi ikke Truck's i Norge, btw?
Sliten etter over 20 timer med reising.
Så lå downtown Seattle foran oss. Jeg mislikte hele tanken om å være i Seattle i det hele tatt, så var ikke noe gledes følelese eller noen ting av å se det.
Lake Washington
Og helt plutselig var jeg i USA, og her skulle jeg være i over en måned. Livet var herlig!
that party last night
I stunder som dette, tenker jeg ofte "Hvorfor vil jeg forlate alle disse herlige menneskene?". I love you, guys <3
Vet ikke hvorfor bildene blir så rare, får ikke størrelsen til å bli slik jeg vil ha den med Aperture.
german no more
Jeg har helt glemt å fortelle om rådgivermøtet jeg var i. Jeg, Lotte og Marthe var hos rådgiveren på onsdag, og fikk et ganske så stort sjokk da vi hørte hva han hadde å si. Vi søker oss inn med 1. klasse karakterene våres 3. året, og vi blir ferdig med tysk nå i 1. klasse. Det verste som faktisk kan skje med oss, er at vi må ta noen fag opp igjen som privatist. På min skole, virker det som om det faktisk lønner seg å dra på utveksling.
Nå venter jeg egentlig bare på søknadspapirene mine. Jeg skal søren i meg til USA neste år! Dette skjer faktisk, det er nesten litt sykt!
i miss it all the time
USA går aldri ut av tankene mine. Jeg tenker hele tiden på at jeg faktisk har vært der, jeg så så utrolig mye, jeg har opplevd mye det sykt awesome som man ser på TV hver eneste dag. Jeg syns fortsatt det er vanskelig å skrive norsk, og når jeg skriver mail til Gila som bor i Seattle, bruker jeg laang tid på å vende meg til å snakke og tenke på norsk.
Det som ofte streifer tanken min, er lengselen jeg har til forskjellige steder. Alle har vel skjønt at jeg savner Seattle. Men det er nok ikke bare Seattle som ligger i bakhodet mitt. Alle har vel hørt om Las Vegas?
Las Vegas er noe av det sykeste jeg har opplevd, og jeg klarer nesten ikke å vente til neste år, da jeg skal tilbake dit! Las Vegas er en by som alle MÅ oppleve. Hele verden er samlet på et, lite sted. Det aller kuleste er at man kjører midt inni ørkenen, det eneste man kan se omkring seg er sand og kaktuser. Helt plutselig så kjører man forbi en sving, og rett foran deg så ligger selveste LAS VEGAS! Husker godt hvordan følelsene mine var i de sekundene der, og det er en helt uberskrivelig opplevelse. Jeg har vært i Las Vegas, dere!
Innleggene om USA er straks ferdig, og skal starte å poste de i løpet av dagen. Det har virkelig tatt tid!
noen bare har det
Hei, dere! Vil bare si at jeg er venn med hu der! Vilde, du burde være stolt av deg selv :-)
snart helg
Mens jeg tenker på helg, vil jeg dele et par bilder fra forrige helg med dere. Jeg elsker helg, it's so much fun! (Noen som ikke la merke til at jeg skrev helg?)
Vet ikke helt hvorfor bilde blir så lite. Btw, han duden her er skikkelig.. spesiell :-) Bilde er vel egentlig mest for morro.
Oh yeah, we like it OLD FASHION!
tirsdager
Jeg gjentar overskriften min; tirsdager. Jeg hater offisielt tirsdager. Dette må ha vært den lengste dagen i hele mitt liv. Dagen startet med lyden av regndråper som slo hardt mot taket som er bygd trygt over meg. Herligste følelsen på jorden, det å ligge i sengen når det regner. Men plutselig var det lyst ute, og min grusome, stygge rosa klokkealarm skrudde seg på, og lyden av musikken som signaliserer "nå skal du stå opp, skolen venter" var til å dø av. Jeg ignorerte det, og klarte å forsove meg. Fantastisk start på dagen.
Rakk akkurat skolen, og i det jeg kommer inn, slår tanken meg. "Tysk". Første økt gikk med på å leke meg med mine tysker-skills, noe jeg ikke eier i det hele tatt. Er såvidt jeg har gehør innenfor språket. Ikke nok med dette, i 2. økt skulle vi ha naturfag. Jeeeeeey! Sovemedisin-læreren stå på plass foran tavlen, og jeg kunne endelig begynne å spille på iPhonen. Resten av dagen har gått med til å være sulten, trøtt, sulten, trøtt, gira, sulten, trøtt..
Denne dagen ville vært enda mer grusom om jeg ikke hadde startet 10:25 i morgen. Livet er plutselig litt bedre igjen!
crazzzzy
Skjønner fortsatt ikke helt hvordan jeg får lagt ut bilder med Mac. Så, blir bare disse bildene som kommer ut, ettersom jeg ikke klarer å laste opp resten...
geniale mennesker
Da jeg våknet i dag, var det en tanke som slo meg. Den slo meg så hardt at jeg løp opp av senga, på andre siden av rommet og begynte å grave i skuffen med det rare i. Jeg tok jo så masse bilder i går, og det er jo sånt som det her jeg vil ta vare på! Dette som det er gøy å se tilbake på da rumpen min er plassert på andre siden av jordkloden. Men gjett hva! Min "geniale" storebror har TATT ledningen MIN. Han har bare tatt den, uten å engang spørre! Og ettersom Mac ikke har minnekort-inngang, om jeg kan kalle det det, får jeg ikke overført bilder før jeg gidder å dra meg ned til leiligheten hans for å hente den..... Åhhh, livet suger. NEIDA!
Men jeg kan jo dele masse randome mobilbilder med dere!
Jeg har jo som sagt startet på skolen igjen!
Edit: Skjønner ikke hvorfor alle bildene roterer seg selv, er ihvertfall ikke meningen at de skal stå sånn. Dere overlever :-)
Jeg har kjedet med grusomt mye i naturfag timene!
Jeg har vært på byfest i byen her, og prøvde desperat å ha håret opp. Det endte med at jeg tok det ned med en gang jeg gikk over brua i byen her.
Også har jeg vært på reunion-kveld med musikal folka!
smile like you mean it!
Nå skal jeg på Cafè i byen, må støtte venninnen min som akkurat har fått seg jobb!
one step closer
Første uken på VGS er vel overstått, og alt jeg kan si er at jeg trives utrolig godt! Nesten så det ikke kunne blitt bedre. Så det er da ihvertfall positivt! Ellers er jeg straks et skritt nærmere USA. I løpet av neste uke skal jeg og en venninne til rådgiveren på møte for å diskutere fag, skoleplass, krav, osv. Spent på hvordan jeg skal komme meg inn 3. året, hørt at det kan være vanskelig. Me får sjå!
Jo, forresten. Var hos tannlegen i dag, og måtte selvfølgelig borre. Hull etter regulering. Halve trynet mitt er lamma, bare sjekk leppa...
I kveld skal jeg ut med musikal-gjengen! Vi satt opp en diger musikal i fjor sommer, og skal i kveld møtes for å oppdatere hverandre, og mimre om den herlige tiden hvor vi brukte 10 kg sminke, spiste dritt dag inn og dag ut, og stresset altfor mye. I miss it!
Jo, forresten. Var hos tannlegen i dag, og måtte selvfølgelig borre. Hull etter regulering. Halve trynet mitt er lamma, bare sjekk leppa...
charlie st. cloud
Charlie st. Cloud hadde premiere i USA 22. juli, men jeg fikk ikke presset inn et kino besøk i timeplanen min mens jeg var "over there". Derfor fikk jeg dessverre ikke sett den. Men jeg har heldigvis boken, og gleder meg enormt mye til den kommer på kinoer i Norge. Ser så fantastisk bra ut!
Hannah Christine
17, Kongsvinger
Eyyy! Bloggen handler "mye" om hverdagen min, masse om musikk, og enda mer om forberedelsene til utvekslingsåret mitt. Utvekslingstudent i USA 11/12! Er det noe du lurer på, ikke nøl med å spør!
